Karies – Årsaker, symptomer og forebygging

Karies, også kalt hull i tennene, er en bakteriell sykdom der syreproduserende bakterier bryter ned tannens harde vev – emalje og dentin. Det er den mest utbredte kroniske sykdommen i verden og rammer mennesker i alle aldre, fra småbarn til eldre. I Norge har kariesforekomsten blitt kraftig redusert de siste tiårene takket være bedre munnhygiene, fluorbruk og forebyggende tiltak, men det er fortsatt en vanlig årsak til tannbehandling.

Karies er en prosess som utvikler seg over tid. I det tidligste stadiet (initialkaries) kan skaden reverseres dersom forholdene endres – det vil si at tannen kan «reparere seg selv» gjennom remineralisering med fluor og kalsium fra saliva. Først når prosessen har gått gjennom emaljen og inn i dentinet, er det nødvendig med tannfylling. Ubehandlet karies kan utvikle seg videre til tannnerven (pulpa) og forårsake betennelse som krever rotfylling eller i verste fall tanntrekking.

Karies oppstår gjennom et samspill mellom fire faktorer: bakterier, karbohydrater (spesielt sukker), tannens overflate og tid. I munnen finnes det hundrevis av forskjellige bakteriearter, og noen av disse – spesielt Streptococcus mutans – er spesielt aktive i kariesprosessen.

Når du spiser eller drikker noe som inneholder sukker eller stivelse, bruker bakteriene i plakket (biofilmen på tennene) disse karbohydratene som energikilde og produserer syre som biprodukt. Denne syren senker pH-verdien på tannoverflaten og løser opp kalsium- og fosfatmineraler fra emaljen – en prosess kalt demineralisering.

Normalt vil spyttet nøytralisere syren og tilføre mineraler tilbake til emaljen (remineralisering). Men dersom syreangrep skjer for ofte eller for lenge – for eksempel ved hyppig snacking eller sipping av sukkerholdig drikke – rekker ikke spyttet å reparere skaden, og karies utvikler seg.

Fluorid fra tannkrem og drikkevann styrker emaljen og gjør den mer motstandsdyktig mot syreangrep. Fluor kan også reversere tidlig kariesskade. Les mer om fluor og tannhelse.

I det tidlige stadiet gir karies vanligvis ingen symptomer. Du kan se en hvit, matt flekk på tannoverflaten – dette er et tegn på at emaljen har mistet mineraler. På dette stadiet kan prosessen fremdeles reverseres med god munnhygiene og fluor.

Etter hvert som karies utvikler seg, kan du oppleve:

• Følsomhet for søt, varm eller kald mat og drikke
• Synlig misfarging (brun eller svart flekk) på tannen
• Et merkbart hull eller ujevnhet i tannoverflaten
• Spontan tannpine, spesielt om natten
• Smerte ved tygging
• Dårlig ånde

Når karies har nådd tannnerven, blir smerten ofte sterkere og mer vedvarende. Dette er et tegn på at det haster med behandling. Les om tannpine og hva du kan gjøre.

Tidlig karies (hvit flekk): Kan behandles med fluorlakk, forbedret munnhygiene og kostveiledning. Ingen boring er nødvendig.

Emaljekaries og dentinkaries: Behandles med tannfylling. Tannlegen fjerner den kariøse delen av tannen og fyller hullet med et fyllingsmateriale – vanligvis kompositt (plastfylling) som matches til tannens farge. Amalgamfyllinger brukes sjelden i Norge i dag.

Dyp karies nær tannnerven: Dersom karies har kommet nær tannnerven men ikke infisert den, kan tannlegen legge en beskyttende kalsiumhydroksid-base under fyllingen (indirekte pulpaoverbygning). I noen tilfeller fjernes bare det meste av den kariøse delen for å unngå at nerven eksponeres (stepwise excavation).

Karies som har nådd nerven: Krever rotfylling. Tannnerven fjernes, rotkanalen renses og fylles, og tannen gjenoppbygges med en fylling eller krone.

Avansert karies med ødeleggelse av tannen: Dersom tannen er for ødelagt til å reddes, må den trekkes. Tanntrekking etterfulgt av erstatning med implantat, bro eller protese kan da være aktuelt.

Karies er en sykdom som i stor grad kan forebygges. De viktigste tiltakene er:

1. Puss tennene to ganger daglig med fluortannkrem: Bruk en tannkrem med minst 1000 ppm fluor (1450 ppm for voksne er standard i Norge). Puss i minst to minutter. Spytt ut overskuddet, men unngå å skylle munnen med vann etter puss – dette lar fluoriden virke lenger på tennene.

2. Rengjør mellom tennene daglig: Bruk tanntråd eller mellomromsbørster for å fjerne plakk og matrester der tannbørsten ikke når. Karies mellom tennene (approksimalkaries) er en av de vanligste formene for karies hos voksne.

3. Begrens hyppigheten av sukkerinntak: Det er ikke mengden sukker som er avgjørende, men hvor ofte du spiser det. Hvert sukkerinntak starter et syreangrep som varer ca. 30 minutter. Samle søtt til måltidene i stedet for å snacke gjennom dagen.

4. Drikk vann fremfor sukkerholdig drikke: Brus, juice og sportsdrikker inneholder mye sukker og syre. Vann er det beste for tannhelsen. Les mer om kosthold og tannhelse.

5. Gå til regelmessig tannsjekk: Tannlegen kan oppdage karies i tidlig stadium, lenge før du merker symptomer. Tidlig oppdagelse betyr enklere og rimeligere behandling.

Karies hos barn er et betydelig folkehelseproblem. Melketenner har tynnere emalje enn permanente tenner og er derfor mer sårbare for karies. «Tåteflaske-karies» (early childhood caries) kan oppstå hos småbarn som får tåteflaske med søte drikker, spesielt om natten.

For å forebygge karies hos barn er det viktig å starte tannpussen så snart de første tennene bryter frem, begrense sukkerholdige drikker og snacks, og ta barnet til tannlegen tidlig. Les mer i vår artikkel om barn og tannlegebesøk og melketenner.

Den offentlige tannhelsetjenesten gir gratis tannbehandling til barn og ungdom under 18 år, inkludert forebyggende tiltak som fluorlakking og fissurforsegling (plastbelegg på tyggeflaten av nye jeksler).